Kjeder/Filing - Valg av kjeder

Kjedetyper. Her er det to hovedbruskområder.

• Vanlig .Ved vanlig felling, kapping og kvisting sager man på tvers av fibrene og da er det vanlige kjeder med 25-30 graders filevinkel som gjelder.
• Ripping * Ved saging langs etter stokken brukes rippingkjeder. De har en mer tverr topplate fordi man ikke trenger fiberkuttedelen av kjedet (den loddrette delen som stikker over rytteren )  Kun topplata er i funksjon og den kapper best når den er mer tverrfilt.  Rippingkjeder finnes nå for det meste i lille og store 3/8 og i 404.
• Chieselkjeder. Når det står at det er fullchiesel kjeder er det som regel kjeder som er filt vanlig, men har rette hjørner slik at det kan Chieselfiles.  Hvis det står Chiesel grind(chieselslipt) betyr det at de er chieselfilt. Det finnes slipemaskiner som  sliper chieselfiling
• I nettbutikken ligger det er rekke kjedetyper , rims osv.  Klikk for å komme dit
• Skipkjeder. Uvanlig i Europa, men på litt lengre kjeder 20 tom + er det en fordel med skip kjeder. Semi skip har en ekstra drivlenke mellom hver tann, mens full skip har to. Høres ut som de skal sage saktere, men siden bare hver 3-4 tann sager på et vanlig kjede (trykk på saga så alle tenna tar tak så skjønner du hva jeg mener-den orker ikke) Kjedet blir raskere å file.

Vanlig filing.
Filing av kjeder er både enkelt og vanskelig. Det viktige å huske på er at kjedet gjør to ting i tillegg til å transportere ut flisa.
Den loddrette delen av tanna som stikker over rytteren 0,7-0,9 mm kapper av fibrene. Topplata høvler ut flisa. Med rundfiling
blir det her et kompromiss. Vi skrår fila ca 30 grader for å få fiberkutteren skarp (  men skulle egentlig vært 45 grader). Det
fører med seg en ulempe når det gjelder topplatas høvling. Den skulle vært nærmest rett eller maks 15 grader.
Kompromisset er altså 30 grader. P.s. kan anbefale å senke filskaftet litt ekstra og legge fila 35-40 grader bakover.
Da «sniker vi oss til skarpere fiberkutter uten å dra med oss topplata som forblir på ca 30 grader. Hvis man ikke vil gjøre dette»litt ekstra» er rullemal og filholdere er bra hjelpemiddel.   De beste filene finner du her

Ripping . Når man benytter kjeder på sagbruk sager man på enden av fibrene. Da trenger man ikke den loddrette
delen av tanna som normalt kapper fibrene siden vi nå sager på enden av fibrene i stokken. Vi kan nå konsentrere
oss om topplata. Den kapper best om den er tilnærmet tverrstilt ( 10-15 grader). Eggvinkelen.( vinkelen på eggen på topplata) er
nå viktig. Ideelt 45 grader. Da må vi holde fila lavt nok og ikke ha for stor fil. Bruker man filholder må den føres
parallelt med topplate ellers så løftes fila for høyt. Rytterhøyden (den foran tanna) er nå viktig. (0,7- 0,9 mm)

Link til rippingkjeder 

Chieselfiling. Dette er den optimale filemetoden. Har vært vanlig hos proffene i USA og Canada i 30-40 år.
Grunnen til at den ikke har blitt så utbredt her er at vi for det meste har benyttet 0,325 kjeder og at de ikke har
vært vanlige med rette hjørner (Full Chiesel) . Anton`s Timber As lagerfører nå Chieselkjeder i 0,325 i 1,5 og 1,3 mm
drivlenketykkelse, og i 3/8 med 1,5 og 1,6 mm .Betegnelsen er LPX.   Kjedet sager litt raskere siden vinklene blir optimale. Bunnen på kjedet bør files med en stor rundfil for å få plass til mere flis og enklere flistransport.
Filingen er med 6-kantfiler. Det er litt mer krevende , men man får et kjede som sager raskere og gir mindre kast ved
bruk av sverdtuppen. Man filer da mot eggen 45 grader bakover og nedover.

De store 3/8 kjedene (0,375) kan leveres ferdig chieselfilt  med 1,3 og 1,6 mm drivlenketykkelse. I nettbutikken ligger de her 

Rytterfiling.  ved alle disse filemetodene er det svært viktig med riktig rytterhøyde (den tappen som stikker opp foran tanna og som bestemmer tykkelsen på flisa.)   På nye kjeder ligger den understillingen på ca 0,65 mm. Det er ok for veldig hard ved, men på våre løse treslag er det for lite.  På frossen ved 0,7 mm og på bløt ved 0,9 mm. Platemalene som kom på 70-tallet er beste redskapen til å file rytterne.  OBS. For lave ryttere øker faren for kast vesentlig. For høye ryttere  gir dårlig effekt på saga og man må trykke for å få den til å ta.

Dersom man ikke har noen ryttermal som passer kjedet kan denne være til nytte. Den har fire alternative understillinger ( 0,65, 0,75, 0,9 og 1 mm) og passer alle kjeder.

Ligger i nettbutikken her https://anton.no/products/rullemal-og-ryttermal-husqvarna?_pos=2&_psq=ryttermal&_ss=e&_v=1.0

Når man skal velge skjæreutstyr til saga må man først skille mellom vanlig kjede og rippingkjede.

Hvis man skal bytte både sverd og kjede må drivhjulet på saga, kjedet og sverdet(om det har trinse) stemme  3/8 , 325 osv.

Har man sverd og sag og bare skal ha kjede må man i tillegg finne ut hvor bredt sporet i sverdet er.

0,43  = 1,1 mm

0,50 = 1,3 mm

0,58 = 1,5 mm

0,63 = 1,6 mm  

I nettbutikken finnes en rekke alternativer og de fleste stedene kan man velge antall drivlenker. Klikk her

Vi tester og prøver alle kjedetyper vi kommer over. Sånn generelt kan vi si at vi bruker Stihl kjeder i de små 3/8 (0,370) 1,1 og 1,3 mm på klatresager og minisagbruk. Ingen slår disse kjedene etter vår mening. Når det gjelder 0,325 kjeder så er det  Oregons nye TXL kjede vi velger .  I de store 3/8 (0,375) bruker vi Oregon, og for det meste LPX kjeder.

Carving (Utskjæring) når man skal bruke saga til å sage ut nøyaktige mål eller detaljer er det avgjørende å ha ei sag som ikke gir kast når tuppen benyttes. De to faktorene som betyr mest for å unngå kast er sverdtuppdiameter og rytterunderstillingen.  For å få liten nok diameter på tuppen må man droppe trinse. Det sager litt saktere pga. friksjonen, men tuppen på gode sverd er herdet veldig hard og har lang levetid. Kjedetypen spiller også inn, men for lave ryttere gir mer kast. ( For høye gir liten sage effekt )